© Getty Images

Cincinnatus (ca. 519–430 f.Kr.) -

© Getty Images

Julius Caesar (100–44 f.Kr.) -

Gaius Julius Caesar påtok seg rollen som diktator av den romerske verden i 49 f.Kr., men etter å ha tatt kontroll over styringen som konsul for det følgende året, gav han seg etter bare elleve dager og trakk seg tilbake til privatlivet. Han vendte tilbake til politikken i februar 44 f.Kr. som dictator perpetuo (diktator til evig tid). Julius Cæsar ble snikmyrdet på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.

© Public Domain

George Washington (1732–1799) -

Den 23. desember 1783 gav general George Washington avkall på stillingen sin som øverstkommanderende av hæren ovenfor kongressen i Annapolis i Maryland. Han vendte tilbake til det sivile liv. Seks år senere ble han valgt til den første presidenten i USA, og han tjenestegjorde fra 1789 til 1797.​

© Getty Images

Napoleon Bonaparte (1769–1821) -

Napoleon Bonaparte ble tvunget til å abdisere 11. april 1814, og det skulle bli hans siste betydningsfulle gjerning. Ved å abdisere som keiser etter å ha blitt beseiret i den sjette koalisjonskrigen, beseglet Napoleon sin egen skjebne. Denne skjebnen ble ratifisert av Fontainebleau-traktaten, som førte til at den tidligere lederen av Frankrike ble sendt i landsforvisning på den italienske øya Elba.

© Getty Images

Benito Mussolini (1883–1945) -

Da Benito Mussolini mistet grepet om fascismen og Italia, hadde han ikke noe annet valg enn å gå av som statsminister 26. juli 1943. I september ble den avsatte diktatoren reddet fra fangenskapet på Hotel Campo Imperatore av tyske fallskjermtropper og Waffen-SS-kommandoer. Etter raidet gav Adolf Hitler ham ansvar for marionettstaten Salò i det tyskokkuperte Nord-Italia. Han ble til slutt tatt til fange av italienske kommunistiske partisaner og henrettet sammen med sin elskerinne Clara Petacci.​

© Getty Images

Mahatma Gandhi (1869–1948) -

Mahatma Gandhi trakk seg fra Kongresspartiet 28. oktober 1934 for å forfølge sin egen visjon om et uavhengig India. Gandhi ble myrdet 30. januar 1948 av en hinduistisk ekstremist som mente at han hadde vært for forsonende overfor det indiske subkontinentets store muslimske minoritet.

© Getty Images

Winston Churchill (1874–1965) -

Den britiske statsmannen Winston Churchill, som ledet Storbritannia i en allianse med USA og Sovjetunionen og beseiret aksemaktene i andre verdenskrig, trakk seg som statsminister 5. april 1955. Partiet hans tapte valget til arbeiderpartiet, og helsen hans hadde også blitt dårligere. Han satt i parlamentet til 1964, året før han døde.​

© Getty Images

John Profumo (1915–2006) -

I en av de største skandalene i moderne britisk politisk historie trakk krigsministeren John Profumo seg 5. juni 1963. Han innrømmet at han hadde løyet for sin kone, sine kabinettkolleger og nasjonen om en kort affære med den 19 år gamle modellen Christine Keeler. Saken fanget offentlighetens interesse da det ble rapportert at Keeler samtidig hadde hatt et forhold til en attaché ved Sovjetunionens ambassade, noe som ble vurdert som en nasjonal sikkerhetsrisiko.

© Getty Images

Robert F. Kennedy (1925–1968) -

Robert F. Kennedy trakk seg som USAs justisminister 3. september 1964 for å stille til valg i USAs senat som representant for delstaten New York. Han vant året etter, og han holdt embetet til han ble myrdet i juni 1968, mens han drev valgkamp for å bli demokratenes presidentkandidat.

© Getty Images

Nikita Khrusjtsjov (1894–1971) -

Nikita Khrusjtsjov gikk av som statsminister i Sovjetunionen 14. oktober 1964, etter et kupp som ble planlagt av hans protesjé og stedfortreder Leonid Bresjnev. Khrusjtsjovs avgang var et avgjørende øyeblikk i Sovjetunionens historie.

© Getty Images

Jim Brown (1936–2023) -

Den amerikanske NFL-legenden Jim Brown overrasket sportsverdenen da han kunngjorde at han trakk seg som fotballspiller, for å satse på en filmkarriere og støtte borgerrettsbevegelsen. Dette gjorde han 13. juli 1966 under innspillingen av "12 edsvorne menn" i England. Brown sa: "Etter mye grundig, har jeg kommet frem til at jeg vil trekke meg denne sesongen. Min ambisjon akkurat nå er å vie så mye tid som mulig til National Negro Industrial and Economic Union-prosjektet, som kjemper for full deltakelse for svarte i den amerikanske økonomien".

© Getty Images

Charles de Gaulle (1890–1970) -

Charles de Gaulle gikk av som president i Frankrike 28. april 1969 etter et nederlag i en folkeavstemning om politiske reformer. De Gaulle hadde tidligere, som offiser, ledet De frie franske styrker i kampen mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.

© Getty Images

Spiro Agnew (1918–1996) -

USAs visepresident Spiro Agnew gikk av 10. oktober 1973. Han hadde bestemt seg for ikke å bestride anklager om skatteunndragelse mens han var guvernør i Maryland. Agnew, som tjenestegjorde under Richard Nixon på det tidspunktet, vises her mens han kunngjorde sin avgjørelse utenfor det føderale rettshuset i Baltimore.

© Getty Images

Willy Brandt (1913–1992) -

Vest-Tysklands forbundskansler Willy Brandt ble tvunget til å gå av 6. mai 1974 i kjølvannet av den såkalte Guillaume-skandalen. Det kom frem at Günter Guillaume, en av Brandts personlige sekretærer, var spion for den østtyske staten. De påfølgende publikasjonene rundt skandalen gjorde Brandts posisjon uholdbar. Bildet viser Guillaume med solbriller, bak Brandt.

© Getty Images

Richard Nixon (1913–1994) -

På kvelden 8. august 1974 talte president Nixon til nasjonen og kunngjorde at han hadde til hensikt å trekke seg – dette var midt under Watergate-skandalen. Morgenen etter, 9. august, sendte Nixon et signert avskjedsbrev til utenriksministeren Henry Kissinger. Han ble den første og hittil eneste amerikanske presidenten som har trukket seg frivillig. Nixon er avbildet her i Det hvite hus sammen med familien etter at han gikk av. Watergate er fremdeles den mest beryktede politiske skandalen i USAs historie.​

© Getty Images

Ronald Reagan (1911–2004) -

Ronald Reagan trakk seg som guvernør i California i 1975, halvveis i sin andre periode, fordi han ville forsøke å bli republikanernes presidentkandidat. Han ble senere USAs 40. president fra 1981 til 1989.

© Getty Images

Harold Wilson (1916–1995) -

Den 16. mars 1976 forårsaket den britiske statsministeren Harold Wilson en politisk sensasjon da han erklærte at han ville trekke seg, drøyt to år inn i sin andre periode som statsminister. Bildet viser ham på en pressekonferanse i Forsvarsdepartementet i London hvor han kunngjorde sin avgang.​

© Getty Images

Steve Jobs (1955–2011) -

Steve Jobs trakk seg – noen sier han ble sparket – som administrerende direktør i Apple Inc. i 1985 etter en langvarig konflikt med andre toppledere. I 1997 vendte Jobs tilbake til selskapet han var med på å grunnlegge, for å befeste posisjonen sin som en av de mest revolusjonerende pionerene innen datateknologi. Den 24. august 2011, bare seks uker før hans død, kunngjorde Steve Jobs at han gikk av som administrerende direktør.

© Getty Images

Margaret Thatcher (1925–2013) -

Den britiske statsministeren Margaret Thatchers elleve år lange embetsperiode fikk en brå og pinlig slutt 22. november 1990, etter at flere medlemmer i kabinettet hennes utfordret henne om ledervervet. Hun sees her mens hun forlater 10 Downing Street i London sammen med ektemannen Denis.

© Getty Images

Mikhail Gorbatsjov (1931–2022) -

Mikhail Gorbatsjovs avgang som president i Sovjetunionen 25. desember 1991 markerte i realiteten slutten på Sovjetunionen. Han kunngjorde sin avgjørelse i en direktesendt TV-tale til nasjonen, som også avsluttet 74 år med sovjetisk historie.

© Getty Images

Kurt Waldheim (1918–2007) -

Kurt Waldheim var Østerrikes president fra 1986 til 1992, men flere sjokkerende avsløringer forhindret ham fra å søke gjenvalg i 1992. Det ble kjent at han hadde tjenestegjort lenger enn han hadde hevdet i sin rolle som etterretningsoffiser i Nazi-Tysklands Wehrmacht under andre verdenskrig. Det kom i tillegg påstander om hans deltagelse i nazistenes grusomheter. Ettersom han var mistenkt for krigsforbrytelser, var han også oppført på den amerikanske listen over uønskede personer.

© Getty Images

Nelson Mandela (1918–2013) -

Allerede i 1996 indikerte Nelson Mandela at han ikke ville stille til nyvalg som Sør-Afrikas president. 14. juni 1999 trakk han seg fra stillingen og demonstrerte en fredelig maktovergang.

© Getty Images

Ehud Barak (1942– ) -

Israels statsminister Ehud Barak kunngjorde sin avgang på en pressekonferanse 9. desember 2000. Han hadde fått kraftig kritikk fra politiske motstandere og medlemmer av hans eget parti for måten han hadde håndtert en voldsperiode på to og en halv måneder mellom israelere og palestinere. Han sluttet senere som leder av det israelske arbeiderpartiet og medlem av Knesset.​

© Getty Images

Thabo Mbeki (1942– ) -

Thabo Mbeki trakk seg som president i Sør-Afrika 24. september 2008. Partiet hans hadde bedt ham om å gi fra seg makten etter anklager om politisk uredelighet.

© Getty Images

Silvio Berlusconi (1936 –2023) -

Statsminister Silvio Berlusconis 17 år lange skandalepregede dominerende kraft i italiensk politikk tok slutt da han gikk av 13. november 2011, midt i en lammende økonomisk og finansiell krise.

© Getty Images

Pave Benedikt XVI (1927–2022) -

Da pave Benedikt XVI kunngjorde at han ville gå av 11. februar 2013, ble han historisk. Han var den første paven som abdiserte siden Gregor XII i 1415, og den første på pavelig initiativ siden Celestinus V i 1294. Pave Benedikt forklarte avgangen med en "mangel på styrke i kropp og sjel" på grunn av høy alder.

© Getty Images

Jacinda Ardern (1980– ) -

Jacinda Arderns plutselige avgang som statsminister i New Zealand overrasket og skuffet det internasjonale samfunnet. Da Ardern kunngjorde sin avgjørelse 19. januar 2023 under en pressekonferanse, innrømmet hun at hun "ikke lenger hadde nok på tanken" til å gjøre jobben.

© Getty Images

Nicola Sturgeon (1970– ) -

Etter mer enn åtte år som Skottlands førsteminister, som spenner over tre valgperioder i det skotske parlamentet, ga Nicola Sturgeon uventet sin avskjed 28. mars 2023. Hun ble senere arrestert av politiet i forbindelse med en etterforskning om misbruk av offentlige midler i partiet, men ble senere løslatt uten siktelse.

© Getty Images

Boris Johnson (1964– ) -

Etter at Boris Johnson allerede hadde trukket seg som leder av det konservative partiet 7. juli 2022, ble han avsatt som statsminister 6. september. 9. juni 2023 trakk Johnson seg som parlamentsmedlem etter påstander om at han bevisst eller hensynsløst villedet parlamentet om partygate – en politisk skandale som oppstod etter avsløringer om sosiale samlinger blant regjerings- og partiansatte under koronapandemien.

© Getty Images

Jürgen Klopp (1967– ) -

Den 26. januar 2024 kunngjorde en tilsynelatende sliten og til tider emosjonell Jürgen Klopp at han ville forlate Premier League-klubben Liverpool på slutten av inneværende sesong. Den tyske treneren regnes som en av verdens beste, og avgangen hans avslutter ni svært suksessrike år i den engelske klubben.

© Getty Images

Katalin Novák (1977– ) -

Ungarns president Katalin Novák trakk seg 10. februar 2024. Hun møtte kritikk fordi hun hadde benådet en mann som var dømt for å ha bidratt til å dekke over seksuelle overgrep på et barnehjem. Hun kunngjorde avgangen sin i en TV-sendt melding.

Kilder: (Britannica) (Newsweek) (The New York Times) (The American Presidency Project) (The Corporate Governance Institute) (Politico) (Association for Diplomatic Studies and Training) (The Guardian) (NBC News) (Institute for Government) 

© Getty Images